Ny forskning i NorVIS: Validering av KROSS-verktøyet brukt i akutt slagenhet og rehabilitering
Studien har vært et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Kongsberg Sykehus og Vikersund Bad rehabilitering som alle er NorVIS-partnere. Artikkelen ble publisert i juli og heter Validation of the interdisciplinary Norwegian vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation services. Forfattere er Helle K. Falkenberg, Irene Langeggen, Ragnhild Munthe-Kaas, Marianne Råen, Grethe Eilertsen og Torgeir S. Mathisen. Nedenfor følger en norsk oversettelse av artikkelens sammendrag. Hele artikkelen kan leses her.
Introduksjon Synshelse er hjernehelse. Synsproblem er vanlig etter hjerneslag og påvirker hverdagen og rehabilitering. Å identifisere synsproblemer etter hjerneslag er derfor viktig for å sørge for gode rehabiliteringsforløp. I Norge er synskartlegging ikke en standard rutine i slagbehandlingen, på grunn av mangel på kunnskap, retningslinjer og validerte kartleggingsverktøy beregnet på helsepersonell som ikke har formell synskompetanse. Det er heller ikke en del av dagens pasientforløp. Denne studien hadde som mål å validere og vurdere påliteligheten til KROSS (Kompetanse, Rehabilitering av Syn etter Slag) verktøyet. KROSS er et enkelt norsk kartleggingsverktøy for å hjelpe fagpersoner uten formell synskompetanse med å identifisere synsproblem hos slagrammede
Metoder KROSS-verktøyet inneholder registrering av symptomer, kliniske observasjoner og en vurdering av synsskarphet, synsfelt, øyebevegelser og visuell oppmerksomhet. Hovedformålet er å identifisere om et synsproblem er til stede eller ikke. 67 slagrammede (69,8 år, 28 kvinner) fra en slagenhet og et rehabiliteringssykehus deltok. Deltakerne ble kartlagt to ganger ved bruk av KROSS, hvor vurderingene av helsepersonell uten formell synskompetanse ble sammenlignet med vurderingen av synseksperter foretatt innen to dager uten kjennskap til den første vurderingen. Sensitivitet, spesifisitet, positive og negative prediktive verdier (PPV/NPV) og inter-rater samsvar (Gwets AC1/Cohens Kappa) ble beregnet med 95% konfidensintervaller.
Resultater KROSS-verktøyet viste høy sensitivitet (98%) og spesifisitet (83%), med utmerket pålitelighet og samsvar mellom testene (AC1 > 0,86/Kappa > 0,83, observatør samsvar 93%) for hovedformålet med å identifisere et synsproblem. Et synsproblem ble identifisert hos 64% av pasientene, hvor 44% rapporterte et synssymptom. PPV og NPV for å identifisere et synsproblem var henholdsvis 0,91 og 0,95. Sensitivitet for vurderinger av synsskarphet, lesing og visuell uoppmerksomhet var alle utmerkede (> 80%) og spesifisitetsresultater var høye for alle elementene (> 70%). De fleste elementene viste utmerket eller betydelig enighet (AC1 > 0,7/kappa > 0,6). Det var lavest enighet var for øyebevegelser (motilitet) (AC1 > 0,8/kappa > 0,4) og perifert synsfelt (AC1 > 0,8/kappa > 0,5).
Konklusjoner Denne studien viste at KROSS-verktøyet har høy sensitivitet og spesifisitet, og utmerket pålitelighet, noe som indikerer høy nøyaktighet for å identifisere et synsproblem. Studien viser at KROSS-verktøyet kan brukes av helsepersonell uten formell synskompetanse for å identifisere et synsproblem. Det indikerer at KROSS kan være et verdifullt verktøy for å integrere synsvurdering i slaghelsetjenester. At flere slagrammede ble identifisert med synsproblemer ved bruk av KROSS-verktøyet, selv om de ikke klaget over synssymptomer, støtter viktigheten av å inkludere strukturert synskartlegging i slagbehandling og rehabiliteringsforløpet.