Ny studie om synsfeltsutfall etter hjerneslag og bilkjøring rekrutterer pasienter.

Informasjon om oppstart av studien «Et slag for syn: Rehabilitering av synsfeltbortfall etter hjerneslag»

Er du eller noen du kjenner interessert i å delta? Be slagenheten/slagpoliklinikken din eller spør fastlegen din om henvisning til Poliklinikk for Geriatri, Slag og Hukommelse ved Lovisenberg Diakonale sykehus. Merk henvisningen med «interesse for deltakelse i studien «Et slag for syn». Det er ønskelig med epikrise fra slagenheten for bakgrunnsdata sammen med henvisningen.

Stipendiat og prosjektansvarlig Marte Rosenvinge

Vi ønsker å dele informasjon om en spennende studie som er i gang!

Studien er ledet av stipendiat fra Universitetet i Sør-Øst Norge, men foregår i tett samarbeid med og er fysisk lokalisert på Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo. Prosjektet er godkjent av Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (SIKT) og Regional Etisk komité (REK) og rekrutteringen er i gang.

Studiens formål: 

Formålet er å bidra med kunnskap om effekten av synsrehabilitering for opplevd syn og evnen til å kompensere for synsfeltbortfall etter hjerneslag hvor helsekravene til syn i førerkortforskriften ikke er ​oppfylt. Videre ønsker vi å definere markører for opplevd funksjonelt syn og synsfelt som predikerer en hensiktsmessig effekt av synsrehabilitering.

Hvem kan delta?

Vi søker personer fra 20-85 år som har førerkort klasse 1 (bil), men som i løpet av de siste to årene har blitt fratatt førerretten. Du må snakke skandinavisk og ha motivasjon til synstrening hjemme i 8 uker og til å delta frem til de avsluttende undersøkelsene etter 3 måneder. Du må ha PC til synstreningen og må kunne komme deg til undersøkelser ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo.

Du kan dessverre ikke delta dersom du har dobbeltsyn, neglekt (visuell eller kroppslig oppmerksomhetssvikt), har øyesykdommer eller andre helseutfordringer som gjør at du ikke oppfyller helsekravene for førerkort gruppe 1. Personer med kognitiv svikt/demens, Parkinsons, epilepsi, alvorlig psykisk lidelse, eller andre årsaker ikke kan signere informert skriftlig samtykke kan dessverre ikke delta.

Bakgrunn for prosjektet:

I store deler av Norge er bilkjøring den viktigste transportformen, og for veldig mange nordmenn er muligheten til å kjøre bil viktig for å opprettholde en selvstendig mobilitetsevne og deltakelse i hverdagslige gjøremål og arbeidsliv. Synsfeltbortfall gjør dagliglivet vanskeligere, bl.a. med å kjøre, lese, arbeide og kommunisere, og er assosiert med økt depresjon, fallrisiko, dødelighet, redusert deltakelse i aktiviteter og redusert effekt av generell rehabilitering. Slagrammede med synsfeltbortfall får kjøreforbud i minimum 6 måneder. Førerkortforskriften krever et intakt sentralt synsfelt og kun begrensede utfall er akseptert innenfor 120 grader av det horisontale perifere synsfeltet for førerkortklasse 1. Synsfeltkravene oppleves av mange slagrammede som svært strengt og standard metode for å måle synsfeltet gjenspeiler ikke sikker evne til bilkjøring. Det gjøres i dag ingen individuelle vurderinger av evne til kompensering for synsfeltbortfallet. Blant de 60% som opplever synsforstyrrelser etter hjerneslag, opplever ca ¼ å miste hele eller deler av det perifere synsfeltet. ​

Nasjonale retningslinjer for rehabilitering etter hjerneslag anbefaler kompensatoriske tiltak for synsfeltbortfall. De færreste klarer på egenhånd å tilpasse seg slike strategier for å oppdage uforutsigbare situasjoner i trafikken. Synsrehabilitering er likevel ikke et standard helsetilbud i dag.

Det er stor etterspørsel blant helsepersonell etter tilbud å henvise til etter utskrivelse fra slagenheten. Samtidig er det en utfordring at det mangler synspedagoger eller annet personell med egnet kompetanse til å ivareta slagrammede med synsforstyrrelser. Det er behov for å se nærmere på rehabiliteringstiltak som har potensiale til å endre dagens helsetilbud og samtidig møte utfordringene med manglende ressurser og kompetanse. I tillegg er det behov for innovative løsninger for målemetoder av funksjonelt synsfelt som kan være tidsbesparende, tilgjengelig og effektiv i klinisk praksis. VR-teknologi kan være løsningen og vi planlegger i vår studie å bruke BulbiCAM som er spesifikt egnet for funksjonell testing av syn, inkludert reaksjonstider og øyebevegelser i vurdering av synsfeltet. Slike målinger vil kunne bidra til ny kunnskap om effekten av synsrehabiliteringen og evnene til å kompensere for synsfeltbortfallet, og om det er behov for nye metoder for å vurdere synsfeltkravene i førerkortforskriften. Slik kunnskap har potensiale til å øke sosial og økonomisk bærekraft i helsetjenestene. Flere kan tilbys rehabilitering og behandlingsforløpet kan bli mer effektivt. Dette vil være til stor gevinst for den slagrammede, pårørende og samfunnet for øvrig.

Prosjektansvarlig er stipendiat Marte Rosenvinge og professor Helle K. Falkenberg er prosjektleder, epost: Tel: +47 31 00 92 05 epost: marte.f.rosenvinge@usn.no helle.k.falkenberg@usn.no.

Som deltaker mottar du grundig undersøkelse av synet ditt, samt synsrehabilitering. Studien har ikke myndighet til å gi noen tilbake førerkortet. Reisekostnader må dekkes selv.

Marte Rosenvinge, Stipendiat og ergoterapispesialist i somatisk helse m/master i synspedagogikk og synsrehabilitering

Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Universitetet i Sør-Øst Norge