Kunnskapsnotat om syn og slag som oppsummerer norsk forskning i perioden 2019-2025 er publisert

I NorVIS prosjektet har vi akkurat publisert et Kunnskapsnotat i USNs Skriftserie, publisert i NVA med denne lenken: https://hdl.handle.net/11250/5481990. Les sammendraget nedenfor eller hele rapporten ved å trykke på lenken.

Sammendrag

Norsk forskning i perioden 2019–2025 inkluderer 20 publikasjoner som viser at synsproblemer etter hjerneslag er vanlige og ofte overses uten målrettet kartlegging. Tidlig synskartlegging er gjennomførbart i klinisk praksis og avdekker synsvansker også hos pasienter som ikke rapporterer symptomer. KROSS er et validert verktøy som kan brukes av helsepersonell uten synskompetanse. Samtidig viser studiene stor variasjon i praksis, kompetansegap og manglende standardiserte rutiner og behov for mer kunnskap om langtidseffekter og effektive rehabiliteringstiltak. Synskartlegging bør inngå fast i slagforløpet, med tidlig kartlegging og tverrfaglig synsrehabilitering, støttet av nasjonale krav, kompetanseheving og videre forskning.

Dokumenterte funn

• Tidlig og systematisk synskartlegging er gjennomførbart og avdekker hyppige, ellers uoppdagede synsproblemer, ofte hos pasienter som ikke selv rapporterer symptomer.
• KROSS er validert og kan brukes av helsepersonell uten synskompetanse.
• Implementering lykkes når synskartlegging integreres i eksisterende rutiner og støttes av ledelse og kompetanseheving.

Forbedringsområder

• Det er betydelig variasjon i praksis og manglende standardiserte rutiner og tydelige ansvarsforhold.
• Behov for spesifikk synskartlegging er nødvendig da pre-hospitale og generelle slaginstrumenter ikke fanger opp sentrale synsfunksjoner (inkludert synsskarphet) og bidrar til underdiagnostisering.
• Det er et betydelig kompetansegap i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, særlig knyttet til vurdering, dokumentasjon, henvisningsforløp og oppfølging.

Kunnskapshull – prioritert

• Lite kunnskap om langtidseffekter av synsrehabilitering på funksjon, deltakelse, livskvalitet og helseøkonomi
• Manglende effektstudier av tiltak og tjenestemodeller
• Uklare, ikke standardiserte pasientforløp og oppgavedeling mellom tjenestenivå og sektorer
• Lav kunnskap i befolkningen om at plutselig synsproblemer kan være symptom på akutt hjerneslag

Implikasjoner for praksis – nå

• Synsvurdering bør inn som fast del av slagforløpet med tidlig kartlegging.
• Validerte verktøy for synskartlegging må innlemmes i eksiterende rutiner og tverrfaglig praksis.
• Systematisk kompetansebygging er nødvendig, særlig i kommunal rehabilitering, og samarbeidet med og mellom slagteam, optikere, synspedagoger og øyeleger bør styrkes.

Konsekvenser for politikk og helsetjeneste

• Synskartlegging bør standardiseres nasjonalt gjennom retningslinjer og inkluderes som kvalitetsindikatorer i kvalitetsregistre.
• Helseregioner og kommunene trenger implementeringsstøtte og finansiering for å sikre varig praksisendring, og for å sikre harmonisering med europeiske anbefalinger.
• Befolkningsrettet informasjon bør i større grad inkludere akutte endringer i synet som mulig hjerneslag for å redusere forsinkelse til akutt behandling.