Ny forskning: NOR-OCCIP-prosjektet i Acta Neurologica Scandinavia
Foto: Colourbox
Volum av infarkt og synsfeltdefekter ved oksipitale hjerneslag
Av overlege Ane R. Tharaldsen, Professor Kathinka D. Kurz, Professor Martin W. Kurz, lege/forsker Kristin M. Sand, Professor Anna Midelfart og Professor Jana M. Hoff.
Synsvansker er en vanlig følge av akutte hjerneslag og inkluderer redusert skarpsyn, innskrenket synsfelt, øyemotilitetsforstyrrelser, problemer med å erkjenne hva det er man ser og redusert visuell oppmerksomhet.
Hjerneslag i bakre del av hjernen, i hjernens oksipitallapp, skyldes at blodforsyningen til området via blodåren arteria cerebri posterior blir avbrutt. Denne type akutt hjerneslag utgjør mindre enn 10% av alle iskemiske hjerneslag. De fleste av disse pasientene får utfall i synsfeltet sitt, såkalte homonyme synsfeltdefekter, noe som medfører funksjonstap, økt dødelighet og redusert livskvalitet hos mange. Bedre prognostiske faktorer i akuttfasen og mer målrettet rehabilitering kan være til stor hjelp for denne pasientgruppen.
Målet vårt med denne studien i NOR-OCCIP prosjektet var å presentere en oversikt over topografisk distribusjon av oksipitale hjerneslag og å se om størrelsen på infarktet (infarktvolum) kan si noe om graden av synsfeltutfall i akuttfase og etter seks måneder. NOR-OCCIP er en prospektiv, multisenter, populasjonsbasert, representativ kohort-studie der vi har brukt data fra bl.a. norsk hjerneslagregister. Forskningsgruppen består av nevrologer, øyeleger, radiologer og synspedagoger og studien er støttet av Helsedirektoratet.
I NOR-OCCIP ble til sammen 76 pasienter med hjerneinfarkt i oksipitallappen inkludert i Bergen, Trondheim og Stavanger. Hos 72 av disse pasientene ble topografiske og volumetriske data fra MR/CT av hjernen analysert av en erfaren nevroradiolog.
Gjennomsnittsalderen blant pasientene var 70 år og 62% var menn. Det akutte hjerneslaget var høyresidig hos 26, venstresidig hos 39 og bilateralt hos sju pasienter. Majoriteten av pasientene (81%) hadde involvering av primær visuell cortex i oksipitallappen og 80% fikk påvist homonyme synsfeltutfall ved perimetriundersøkelse i løpet av de to første ukene etter hjerneslaget. Vi fant en sammenheng mellom infarktvolum og alvorlighetsgrad av synsfeltutfallet i akuttfasen, dette var mer tydelig ved infarkt i høyre hjernehalvdel. Oddsene for bedring av synsfelt var større jo større infarktvolumet var. Større infarktvolum var assosiert med høyere modified Rankin Scale (mRS) ved tre måneder, noe som reflekterer høyere grad av funksjonsnedsettelse.
Vi fant i tillegg en signifikant sammenheng mellom infarktvolum og atrieflimmer og tidligere hjerteinfarkt. Dette belyser viktigheten av forebyggende behandling både av atrieflimmer og livsstilsfaktorer som kan gi hjerte- og karsykdommer for å redusere risiko for hjerneslag.
Slagrelaterte synsproblemer er et alvorlig funksjonstap som lett kan overses av både pasienter og behandlere i tidlig fase. Økt bevissthet og tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta pasientens ressurser på best mulig måte.
Overlege Ane R. Tharaldsen, professor Kathinka D. Kurz, professor Martin W. Kurz, lege/forsker Kristin M. Sand, professor Anna Midelfart og professor Jana M. Hoff har nylig publisert en forskningsartikkel i Acta Neurologica Scandinavia. Kristin M. Sand, Anna Midelfart og Jana M. Hoff er medlemmer i NorVIS fra henholdsvis Flekkefjord Sykehus, St. Olavs Hospital og Haukeland Universitetssjukehus.